Av Ida Habbestad

Under Septemberfestivalen vil songaren Njål Sparbo og pianisten Einar Røttingen stå for eit storslage prosjekt. Gjennom ein serie på 7 konsertar presenterer dei Edvard Grieg sine samla songar, som i tillegg til dei kjende og kjære syklusane som Vinjesongane, Haugtussa og Hjertets Melodier inkluderer ei rekkje ukjende songar.

Serien gjev eit unikt høve til å verta kjend med nokre av de viktigaste og mest personlege komposisjonane i Griegs produksjon, meiner utøvarane, og me har samtalt med dei to for å få veta meir om prosjektet.

Korleis byrja arbeidet?

Einar: Både Njål og jeg har hatt en felles interesse i det norske repertoaret. Samarbeidet vårt begynte med Vinjesangene for flere år siden, og siden har det økt på. Etter hvert kom interessen for å utforske også de ukjente Grieg-sangene.

Njål: Selve drivkraften har vært et ønske om å få de ukjente sangene frem i dagen. Folk kjenner dem ikke og synger dem ikke – det er som om de ikke finnes!

Kva trur de er årsaka til at songane er så lite framførte?

Njål: Det spørsmålet har vi stilt oss selv igjen og igjen i møtet med sangene. Vi finner ikke noe svar; for meg er det rett og slett ubegripelig.

Einar: Et problem har nok vært at enkelte musikkvitere har uttalt seg om noen av sangene på en noe ufordelaktig måte. I en ledende bok om Grieg omtales flere av syklusene med beskrivelser som ”her var han ikke helt heldig” eller ”Grieg har ikke klart å trenge helt inn i dette”. Dette er personlige vurderinger som man er i sin fulle rett til å gjøre, men når forskningsmiljøet er så lite som i Norge, blir kommentaren stående uimotsagt. Da får uttalelsen en enorm betydning, og det blir ingen levende diskusjon.

Dermed kan songane sjåast som eit bidrag til ein sakna diskusjon?

Einar: Ja; Grieg-jubileet handler jo om å revitalisere Grieg-arven, og det er det vi gjør. Etter vår oppfatning er Griegs sanger av høy kvalitet over hele linjen.

Einar: Et viktig poeng er dessuten at sangene utgjør kjernerepertoaret i Griegs virksomhet. Det er hverken klaverkonserten eller orkesterverkene som er hjertet i produksjonen, men det lille formatet; sangene og klaverstykkene. Til sammen utgjør disse 90% av hans komposisjoner.

Njål: En annen årsak til at sangene ikke framføres kan være at de ikke foreligger i transponerte utgaver. Sangene til de mest betydelige liedkomponistene i Europa finnes ofte i fem-seks transponerte utgaver, og man kan som regel finne en toneart som passer for sin stemme. Når det gjelder Grieg-sangene, har jeg måttet skrive inn så godt som all musikken på min datamaskin for deretter å transponere den.

Einar: I felleskap har vi dessuten jobbet med å finne tonearter som tar vare på Griegs klangfullhet og det opprinnelige uttrykket i hver sang. I det du foretar en transposisjon oppstår jo en annen klanglig kvalitet. Dermed blir de transponerte sangene på en måte førstegangs fremførelser.

Njål: Det har vært tidkrevende å skrive inn partiturene – note for note, hver eneste frasering og styrkeangivelse – men det har også gitt en form for innstudering der jeg har blitt veldig bevisst på detaljene, hvordan Grieg gjerne lager små variasjoner når han repeterer ting; alle varianter har blitt tydeligere for meg, og dette bruker jeg i tolkningene.

Griegs songar er skrivne til tekstar på ulike språk, og de har valt å dela inn konsertane nettopp etter tekstforfattarane sin nasjonalitet. Meiner de at det vert nokon musikalsk skilnad avhengig av kva språk Grieg set musikk til?

Einar: Da Grieg skrev de tyske sangene var han mer europeisk i uttrykket sitt, og det viser kanskje at han hadde en bevissthet om hva som slo an i Tyskland. Men gjennomgående vil jeg si at det er noe ”griegsk” ved alle sangene, uansett språk.

Njål: Forskjellen oppstår kanskje mest som et resultat av diktenes innhold. H. C. Andersen skrev ofte tekster om de myke verdier, og i disse sangene finner vi ingen harde kanter. Mens i sangene som omhandler feks. norske klipper eller politiske påstander – der kan uttrykket være hardt og bastant.

Njål: Etter å ha lest alle tekstene er hovedinntrykket mitt at Grieg valgte tekster hvor menneskets mulighet står i sentrum: man skal ha friheten til å være den man er! Jeg mener at sangene belyser en frihetstrang hos Grieg – man skal få tenke de tankene man har og ikke tilpasse seg en norm som samfunnet har lagt.

Njål: Jeg har ikke sett noe sted at folk har sagt dette, og det forundrer meg litt. Derimot er det flere som har kritisert hans valg av tekster til sangene, man mener tekstene ikke har vært gode nok, og at sangene derfor ikke er gode. Jeg er ikke enig i det. Jeg tror Grieg valgte dikt som sto i samsvar med hans grunnleggende tanke om menneskets rett til å være seg selv.

Du har òg gjort eit større arbeid med tekstmaterialet?

Njål: Ja, isteden for å ha Peters-utgavene som hovedreferanse, ville jeg jobbe med dikternes originalmanuskripter. Det viste seg at det var store forskjeller mellom originalmanuskriptene og Peters-utgavene; en grov feil, minst, i hver eneste sang!

Njål: For det meste er det snakk om trykkfeil, men andre ganger er teksten modernisert på en måte som ikke har vært vellykket. Et eksempel på dette er Bjørnsons: ”Det første Mødes Sødme, det er som Sang i Skoven, det er som Sang paa Voven ...”. Peters har modernisert Skoven til Skogen og Voven til Vågen og rimet Skoven /Voven har dermed gått tapt. I ”Hytten” er teksten ”Kun Himmel, Hav og nøgent Sand” blitt til ”nøgent Land” i Peters-utgaven. Betydningen blir en annen - og dessuten skal det rime med ”Drømmeland” i neste frase. Rimet Land / Land ville neppe H.C. Andersen vært bekjent av!

De vert dei første som framfører Griegs samla songar i heilskap – men eit tilsvarande prosjekt fann stad tidlegare i år. Då inviterte Einar Steen-Nøkleberg ei rekkje ulike songarar som til saman framførte samtlege songar. Kva vert skilnaden mellom desse to prosjekta?

Einar: Når vi bare er to som samarbeider om dette, får vi anledning til å fordype oss i alle sangene. Da tror jeg vi får en innsikt og forståelse som blir spesiell fordi vi lever sammen med sangene over tid.

Njål: I det forrige prosjektet ble sangene fremført i originaltonearter, og med variasjonene de mange sangerne representerte. Men som Einar er inne på – vi har ønsket å få et fullstendig overblikk over hele materialet. Jeg tror våre tolkninger vil bære preg av dette og at også de sangene som vi kunne fra før vil endre seg fordi vi nå kjenner alle sangene.

Ofte er det slik at enkelte syklusar er anten mann- eller kvinnerepertoar. Har dette vore ei problemstilling for dykk?

Njål: De fleste sangene av Grieg er skrevet for menn, det er faktisk bare et titalls sanger som er for kvinner, og jeg opplever det ikke som noe problem å synge sangene som man tenker at er skrevet for kvinner.

Njål: Det man synger om er en menneskelig opplevelse. Kanskje kan det tolkes ulikt, avhengig av om man er mann eller kvinne – men opplevelsen i seg selv er universell.

Konsertane finn stad mellom 7.-16. september, og er arrangterte i er samarbeid med Bergen Kammermusikkforening, Edvard Grieg Museum, Griegakademiet-institutt for musikk UiB, Kirkens Bymisjon og Grieg 07.

Fredag 7. september
Korskirken kl.19.00
Tyske sanger (Tekster av Heine, Uhland, Geibel m.fl.)

Lørdag 8. september
Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet UiB kl.13.00
Danske sanger I (Tekster av H.C. Andersen, Chr. Winther, m.fl.)

Søndag 9. september
Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet UiB kl.19.00
Danske sanger II (Tekster av Holger Drachmann & Otto Benzon)

Tirsdag 11. september
Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet UiB kl.19.00
Norske sanger I (Tekster av V. Krag, N. Rolfsen, K. Janson m.fl.)

Fredag14. september
Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet UiB kl.18.00
Norske sanger II (Tekster av Henrik Ibsen & Bjørnstjerne Bjørnson)

Lørdag 15. september 
Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet UiB kl.12.00
Norske sanger III (Tekster av Andreas Munch & John Paulsen)

Søndag 16. september
Troldsalen, Edvard Grieg Museum kl.14.00
Norske sanger IV (Tekster av Arne Garborg & Aasmund Olavsson Vinje)
 

Griegs storslåtte sangskatt - intervju med Einar Steen-Nøkleberg     Einar Røttingen Njål Sparbo